Formueskatt

Formueskatt er skatt på den økonomiske verdien av skattyters eiendeler minus bunnfradrag, med fradrag for gjeld som skattyter hefter for. Viktige formuesobjekter er kontanter, bankinnskudd, aksjer, løsøre og fast eiendom. Utenlandsk eide bedrifter og statseide bedrifter betaler ikke formuesskatt. 

Slik beregnes formueskatt:

Skattepliktig bruttoformue minus fradragsberettiget gjeld ved utgangen av inntektsåret (jf. sktl. § 4-1).

Bruttoformue er alle formuesobjekter med omsetningsverdi som skattyteren eier ved utgangen av inntektsåret. Dette er fysiske gjenstander, verdipapirer, rettigheter osv. I utgangspunktet gjelder dette uansett hvor i verden eiendelene befinner seg.

Formueskatt betales av personlig skatteytere. Aksjeselskap betaler ikke formueskatt, men skattemessig verdi av aksjeselskapet inngår i grunnlag formueskatt hos eier.

Gjelden på selskapets hånd trekkes fra den skattemessige verdien av selskapets eiendeler i beregningene av en aksje sin formuesverdi. Deretter beregnes formuen til privatpersonen ved å ta utgangspunkt i antall aksjer og andre eiendeler. Dersom privatpersonen har egen gjeld på privat hånd vil også denne trekkes fra verdien av eiendelene sammen med bunnfradraget.

Skattepliktig formue for personlig skatteyter er:

  • Fast eiendom som bolig og fritidseiendommer.
  • Næringseiendom som brukes i egen virksomhet eller er utleid
  • Innbo, forsikringsverdi – fribeløp 1.mill.
  • Kontanter (fribeløp)
  • Bankinnskudd i innland og utland
  • Aksjer

Spesielt om aksjer:

For børsnoterte aksjer settes verdien til kursverdi (omsetningsverdi) 1. januar i ligningsåret. For ikke noterte aksjer i norske selskaper er hovedregelen at verdien settes til aksjenes andel av den skattemessige formuesverdien i selskapet ved inntektsårets begynnelse (1. januar i året forut for ligningsåret), jf. sktl. § 4-12 (2).

Hvis et norsk ikke-børsnotert aksjeselskap stiftes i løpet av inntektsåret, skal verdien av aksjene som hovedregel settes til summen av den enkelte aksjes pålydende beløp og tilhørende andel av overkurs ved stiftelsesårets utgang, jf. sktl. § 4-13 (1). For verdifastsettelse av ikke-børsnoterte aksjer i utenlandske selskaper brukes antatt omsetningsverdi.

Rettigheter og fordeler som man ikke betaler formueskatt på er:

  • Betingede rettigheter. F.eks. en forsikring
  • Tidsbegrenset bruksrett. Rett til vederlagsfri bruk av bolig (føderåd), rett til å bruke leid tomt/grunnareal (festerett), veirett, fiskerett på annens eiendom.
  • Tidsbegrenset rett til periodiske ytelser som krav på pensjon, føderåd og festeavgift.
  • Framtidig krav på lønn og ikke forfalte krav som f.eks. feriepenger
  • Krav på rente og utbytte så lenge kravet ikke er forfalt
  • Patenter, goodwill og knowhow

Skatter på nettoformue, fast eiendom, arv og gaver utgjør alle forskjellige former for skatt på kapitalbeholdninger. Dette er derfor nært beslektede skatteformer som det er naturlig å se i sammenheng. Utviklingen i EU og OECD har gått i retning av å avvikle skatter på nettoformue, men de fleste land opprettholder en betydelig beskatningen av fast eiendom og arv.

Formueskatten beregnes av netto formue over kr 1,4 millioner.

  • Skattesats 0,85 % på formue. 0,7 til kommune, 0,15 til stat.

<< Tilbake til ordboken