DEBATT: - Hva handler egentlig krigen mot bilen om?

Den handler ikke om MDG's ideologiske motiver, klima, minske dårlig luftkvalitet eller redde kloden. Det har jo MDG selv innrømmet, skriver Wolf McKillian.

DmlhZHxWwAAOX23.jpg

For MDG handler det om skape et samfunn der alle lever i en gjennom-regulert kollektivistisk tilværelse, styrt etter en ideologisk definert mal for harmoni og lykke. Og der bilen, nærmest symbolet på privat, individuell frihet og det private næringslivs vellykkethet, overhodet ikke passer inn i denne nye grønne sosialist-ideologien.

Bilen, og privatbilen i særdeleshet, er ikke bare en viktig symbolsk motstander i denne skapte konflikten, men også det første målet på veien skape denne nye grønne sosialist-ideologiske samfunnsmodellen. Derfor har MDG definert krig mot bilen og vil ha privatbilen vekk og avviklet.

Men det ønsker ikke de bak - Ap & Co. De har ingen ønsker om å avvikle og forby privatbilisme - med de føler det vil få for sosial mobilitet, handel, næringslivet og ikke minst arbeidsplasser (AP & LO's største medlemsmasse). Til det er AP & co altfor klar over at bilen er en nødvendighet, der bil og bilbruk bidrar til skape og opprettholde arbeidsplasser, være essensiell i tjenesteytende næringer, fylle samfunnsoppgaver, lette hverdagen for folk - og ikke minst: der bil og bilbruk bidrar til enorme skatte-og avgifts-inntekter for staten og byråkratiet. AP & co vet at bilen, privatbilen og biltransport, er kommet for å bli.

Derimot kommer dagens teknologiutvikling og stadig større miljø-bevissthet - til tross for sin positive side, også med en "ubehagelig bieffekt" for AP & co og staten. Statsmakta "mister" allerede inntekter: - lavere CO2-utslipp fra personbiler gir lavere inntekter fra engangsavgiften. - miljøvennlig drivstoff medfører potensielt skatte-bortfall på milliarder. - nye drivstoff utgjør en potensiell trussel mot statens drivstoff-inntekter.

Denne utviklingen kommer ikke bare fort, og for fort til at det norske høye skatteregimet AP & co er tilhenger av har rukket tilpasse seg. Men i tillegg er den også tilnærmet helt kommersielt ledet, utviklet og initiert av privat næringsliv - og er dermed helt utenfor AP & co og statsbyråkratenes styring, kontroll og ledelse. For AP handler denne "bil-krigen" isteden om makt, kontroll og i all hovedsak om fremtidige skatteinntekter. Der det reelle motivet bak dagens påståtte "miljø-årsak" isteden er ønsket om å styre, regulere og kontrollere. Både din bilbruk og din bil-investering, samt også indirekte regulere det innlandske bilmarkedet. Tilsammen en rekke direkte og indirekte fordyrende elementer, som ikke bare gir avgiftskåte politikere og reguleringsivrige byråkrater ytterligere indirekte makt over folks privatøkonomi. Og der disse fordyrende elementer også fører til høyere skatteverdi-fastsettelse og dermed også en massiv økning i statens skatte- og moms-inntekter fremover.

Byråkratiet har allerede idag svært god kontroll over det norske folks største private investeringer. Som bolig og majoriteten av dagens bilpark. Men dagens teknologiutvikling, ikke minst på bilsiden, utgjør en fare for miste noe av denne "makten". Derfor denne iver etter posisjonere seg for ytterligere makt over privat-investeringen fremtidige biler utgjør. Ikke bare dagens bilpark der drivstoff-prisene varierer etter internasjonale svingninger. Men desto mer også fremtidens biltyper, som f. eks. elektrisk - der strøm produseres mer nasjonalt og pris og avgiftsnivå i enda større grad kan styres og reguleres av staten. Og uansett hvilken type drivstoff fremtidens biler drives med, må de jo bruke veiene, og bruken av disse kan dermed også avgiftsbelegges i ulike miljø-aktige former.

Veien til den makten går via bruk av "miljø" i alle sine former, tolkninger og begreper. Og der dagens internasjonale "miljø-fokus" kommer som en gudesendt gave for AP, deres byråkrater & co. Både som motiv og unnskyldning for å innføre drastiske reguleringer - som i Oslo. På veien dit har AP villig latt MDG være deres nyttige idioter. Ikke bare tar MDG den politiske risiko ved ugjennomtenkt politikk, men i mangel på AP's eget politiske mot og ofte selvmotsigende politiske budskap, kan AP holde seg i dekning og la MDG teste ut hvor langt man kan gå med denslags "miljø-motiv". Og når smertegrensen for makt(mis)bruk endelig er nådd - ja da kan AP alltids toe sine hender og tre inn på banen som folkets reddende engel. Jo flere som svelger "miljø-intensjonen", jo enklere for AP & co bruke "miljø" som motiv og alibi i sin streben etter makt, og beholde makten og kontrollen over folket og deres verdier.

Det ligger mye makt i reguleringer, skatte- og avgifts-inntekter. Det neste man går løs på: utenlandsreiser og ferie. Enhver krone brukt i utlandet betyr tapte skatte- og avgifts- kroner til den norske staten. "Miljø" - alibiet som kan vinkles og vris i det uendelige. Enn så lenge er smertegrensen ikke nådd - men for øyeblikket er bilen og bilbruk den store synden...