DEBATT: - Mindre intelligente kjøtthuer, kjerringpakk, fjols og fehoder. 

Skjermbilde 2019-03-16 kl. 11.53.55.png

- Kommentarfeltet hos FB-gruppen Ja til bilen inneholder mange refleksjoner. Noen av dem er saksorientert og analytiske. Noen er mer emosjonelle og svært subjektive, skriver Elisabeth Hegstad.

Politiske beslutningstakere og deres meningsfeller blir beskrevet i blomstrende ordelag. De blir til tider beskrevet som dumme, imbesil, mindre intelligente kjøtthuer, kjerringpakk, fjols og fehoder. 
Det er ikke alltid så lurt. Napoleons utsagn «undervurder aldri din motstander» gjelder fortsatt. Vi bør gå ut ifra at politiske beslutningstakere er intelligente, beregnende og kynisk kalkulerende i sine tanker og handlinger. De vet hva de gjør. Ingen utsagn eller handlinger er tilfeldige. 
De folkevalgte har et kobbel med konsulenter/rådgivere som «hjelper» dem på hvert skritt av veien mot det mål de har for øyet. De har skattepengene til rådighet, og de skyr ingen midler for å nå sine mål. De offisielle målene legitimeres med en saus av fagre ord, om nødvendig juks med tall og statistikk, imponerende PR-fremstøt, og fortielse av faktum.  
Men bak de offisielle målsettingene er det oftest en reell, faktisk målsetting. Den er ikke alltid like åpenbar. Vi har sett mye av det i Oslo (og i offentlig sektor). 
Den reelle målsettingen avsløres ikke før det er for sent. Den avsløres først når alle effektene av de politiske handlingene blir synlige, på godt og vondt. 
Våre folkevalgte makthavere har sett sluttresultatet hele tiden. De er ikke dumme. De vet hva de gjør. Men de velger å markedsføre kun biter av det faktiske målet på veien dit. I forbrukersammenheng vil dette bli definert som villedende markedsføring. Jeg kaller det politisk bedrageri. 
Hvordan skal man bekjempe politisk bedrageri? Man gjør det ikke ved å kalle politikerne grauthuer, fjols, tullinger, fanatiske duster etc. Det er lite produktivt, og det vil ikke gi det ønskede resultat. 
Noen politikere jukser, sløser, snyter og bedrar. Det er en del av styringsvirkemidlene de praktiserer. En gjennomgående fellesnevner er fornektelse og fortielse, (ref. »unntatt fra offentligheten») når man etterspør faktum i politiske beslutningsprosesser. Motstand mot fremlegging av faktum er alltid suspekt. 
Det er her FB «Ja til bilen» og Jarle Aabø har en funksjon. Man kan presentere faktum, avsløre juks og bedrag, identifisere løgnmakerne og deres faktiske målsettinger. Politikere er ikke dumme. Handlingene deres er til tider dumme, og målsettingene deres kan være katastrofale for andre. 
Til høsten er det valg. 
Husk det.