DEBATT: NAF om bompenger - en analyse 

NAF står for Norges Automobil-Forbund. De fleste vil nok da mene at navnet forplikter, skriver Per Inge Østmoen med klar adresse til NAF-president Fredrick Andersen (bildet).

AvWzogMCQAAj5ao.jpg


På NAFs egen hjemmeside mener de noe om bompenger. Vi siterer hva NAF sier om bompenger og veiprising, og analyserer hva som er innholdet i deres oppfatning:

"Veiprising dreier seg i praksis om å erstatte bompenger og andre bilrelaterte avgifter med at man betaler per kjørte kilometer. Hva man betaler skal variere ut i fra når på døgnet man kjører, hvor man kjører, og hva slags bil man kjører i." - Sitat slutt.

Hva betyr så dette, og hva ville bli følgen dersom den veiprisingen NAF vil ha ble innført?

Først kan vi se på hva som er realiteten bak dagens bompenger. Bompenger - eller annen form for veiprising - gjør at bilister ikke lenger har fri ferdsel på offentlig vei slik vi hadde tidligere, men at vi som kjører bil skal betale for å kjøre på veien. Dette betyr at fri ferdsel på offentlig vei har gått over fra å være et anerkjent fellesgode, til en tjeneste som man må betale for. Allerede her ser vi at veiprising representerer et brudd med den tidligere erkjennelsen av at fri ferdsel på offentlig finansiert vei var et fellesgode.

Før veiprisingen/bompengene kom, kunne alle bilister i hele landet kjøre så mye de ville på veien. Selve kjøringen var gratis uansett lengde eller tidspunktet for kjøringen, selv om bilkjøp, forsikring, veiavgift, drivstoff, vedlikehold og verkstedsutgifter naturlig nok var og er den enkelte bileierens ansvar.

At man kan kjøre sin egen bil når man vil og hvor man vil, er nettopp hva som gjør den førerkontrollerte privatbilen unik. Intet annet fremkomstmiddel har alle bilens fordeler.

Veiprising bryter med dette.

Så snart man på politisk hold valgte å innføre brukerbetaling av vei, endret man fundamentalt på prinsippet om fri ferdsel. Brukerbetaling av vei gjør det også mulig å "straffe" bilister for deres bilbruk, som vi alle vet. Med veiprising - via bompenger eller andre metoder - er det mulig å bruke veiprisingen som et trafikkregulerende og bilbegrensende tiltak. I tillegg til at man kan "straffes" ekstra strengt for å kjøre på bestemte tider (rushtidsavgift), kan man også straffes for å kjøre på steder der noen har bestemt at vi helst ikke bør kjøre bil.

Vi vet at bompengene i økende grad blir brukt til å både finansiere kollektivtrafikk og regulere trafikken. Ved å øke bompengesatsene sier man at man vil begrense bilbruken. Dette er Stortingets og statens ansvar, ikke kommunenes. Staten har nemlig gjennom premissene i Nasjonal transportplan lagt grunnlaget for at staten ikke vil finansiere lokale veiprosjekter, dersom den enkelte kommune ikke forplikter seg til å innføre brukerbetalng av vei - det vil si fjerne muligheten til fri ferdsel på offentlig vei.

NAF vil ha det til at GPS-basert veiprising er "bedre" for bilister enn bompenger. Er det riktig? 

Med GPS-basert veiprising kan myndigheter - som på forhånd har varslet at de ønsker å begrense bilbruken - få et verktøy hvor de kan skreddersy veiprisingen slik at den virker mest mulig begrensende på bilbruk. Å gå inn for et system hvor man betaler for hver kilometer man kjører, er å åpne for et system hvor myndigheter kan regulere veiprisingen etter hvor intenst de ønsker å regulere bilbruken.

NAF sier selv i sitt forslag at "Hva man betaler skal variere ut i fra når på døgnet man kjører, hvor man kjører, og hva slags bil man kjører i."

Det betyr at dersom myndighetene bestemmer seg for at det skal være ekstra dyrt å kjøre bestemte tider på døgnet, kan prisene skrus ekstra kraftig opp. Og vi vet da meget godt at det vil bli dyrest på de tidspunktene flest trenger bilen sin mest, uten at det dermed blir billig på andre tider av døgnet.

Myndighetene kan også gjøre det dyrt å kjøre der hvor det finnes kollektivtrafikk, og vi vet at nettopp det vil de gjøre for å presse mennesker til å la bilen stå - hvis de får muligheten. Med GPS-basert veiprising har de mye større muligheter til dette enn med bompenger i enkle veibommer.

"Nå har vi fått et kollektivtilbud på plass i område X, vi liker ikke bilkjøringen din, så nå setter vi opp veiprisingen."

Med GPS-basert veiprising er det dessuten mulig å "straffe" bilister progressivt, slik at for eksempel inntil 10 000 kjørte kilometer pr. år gir en grunnavgift i veiprisingen på XX kroner pr kilometer, mens alt over 10 000 kilometer pr. år gir en grunnavgift på YY kroner pr. kilometer. På denne måten kan GPS-basert veiprising brukes til å gjøre veiprisingen pr. kilometer progressivt høyere jo mer man kjører pr. år, måned eller uke, og dette vil være et meget effektivt bilbegrensende tiltak som kan gjøre fritidskjøring og bilturer svært kostbart.

- Er det noen som tror at myndigheter som har som utgangspunkt at menneskers bruk av privatbil skal begrenses, ikke vil bruke disse mulighetene som GPS-basert veiprising gir hvis de får muligheten?

Hva som imidlertid er oppsiktsvekkende, er at en organisasjon som kaller seg Norges Automobil-Forbund går inn for veiprising. Hvorfor vil ikke NAF gå inn for at fri ferdsel på offentlig vei erkjennes som et fellesgode?

Det eneste som kan stoppe det galopperende veiprisingsvanviddet som belaster husholdningene mer og mer, er at vi går sammen om å kreve fri ferdsel på offentlig vei. Da må staten finansiere offentlig vei.