DEBATT: - Skal vi bare sitte stille, mens maktkåte politikere vinner krigen mot bilen?

- Bilens motstandere er mange, og de er til dels overnasjonale, skriver Per Inge Østmoen.

Herr Nilsen (1).jpg

Som vi har vært inne på tidligere er antibil-politikken i Norge, og i Oslo hvor den er aller verst, bare en del av en konsekvent politisk linje hvor bil og bilbruk skal underlegges en uendelig spiral av økende restriksjoner. Denne tendensen er ikke begrenset til bare Norge, og når EU strammer restriksjonsskruen til ved å kreve "sikkerhetssystemer" som bit for bit fratas oss kontrollen over egne biler viser det i tillegg overnasjonalitetens grunnleggende problem:

Når det foreligger en overnasjonal autoritet med en makt som overstyrer de enkelte nasjoners folk og folkevalgte forsamlinger, innebærer dette at beslutninger som tas av sentralmakten får overstyrende og dermed udemokratisk virkning over hele den overnasjonale autoritetens jurisdiksjonsområde - uten at borgerne har noe de skulle ha sagt. Politikere i de enkelte land kan da enkelt toe sine hender og si at "vi kan ingenting gjøre, EUs lovgivende organer har bestemt det."

Det nyeste fra EU er nå at de vil påby at alle biler som selges innen EU-området skal ha innebygde "sikkerhetssystemer" som er med på å svekke førerkontrollen over bilen. Noen av disse systemene, som varsel hvis føreren sovner eller lydsignal når midtlinjen krysses, kan være funksjonelle. Men når EU vil introdusere fartssperrer som i første omgang vil kunne overstyres men som etter "gi lillefingeren-prinsippet" utvilsomt vil bli automatisk i neste omgang dersom bilistene godtar det, er man inne på en glideflukt som alle bilister som ønsker førerkontrollerte biler vil se hvor fører hen.

Fartssperrer i alle biler er noe alle bilmotstandere ønsker seg, men en bil som aldri kan kjøre over fartsgrensen har sterkt redusert brukbarhet i spesielle situasjoner - og en bil som stopper lydig for ransmannen som stiller seg i veien foran bilen er absolutt ikke en bil vi bør ønske oss.

Nei, ingen har sagt at vi skal kjøre noen ned, men hvis noen med uærlige hensikter stiller seg i veibanen bør vi kunne kjøre mot vedkommende og tvinge ransmannen til å vike til siden - og bilen bør definitivt ikke stoppe. Føreren må ha full kontroll. Det bør også være mulig å kjøre langt over fartsgrensen hvis man virkelig må, for å komme unna noe eller rekke noe for enhver pris.

Det store poenget som er utrolig viktig, er at den førerkontrollerte bilen vil vi bare kunne beholde hvis vi lærer våre barn å bli glad i bil og bilkjøring. Da vil vi kunne torpedere bilmotstandernes våte drøm: Den Selvkjørende Bilen.

EU vil også ha alkolås i alle biler. Det er like ille som fartssperrer, fordi det betyr at i situasjoner der man har behov for å starte bilen og kjøre vekk fra et eller annet så raskt som mulig vil alkolåsen tvinge føreren til å bruke kanskje et minutt ekstra for å kunne kjøre avgårde. Bare et halvt minutts påtvunget forsinkelse kan være dødelig, hvis en kriminell er i ferd med å slå seg inn i bilen, hvis det går et leirskred eller i en annen situasjon hvor sekunder skiller mellom livet og en tragedie.

Er dette gjennomsnittssituasjoner?

Nei, på ingen måte. Men hvorfor skal EUs overnasjonale organer, eller andre restriksjonskåte maktmennesker som føler at de må "gjøre noe," få bestemme over våre liv i den grad at de skritt for skritt fratar oss muligheten til å kontrollere våre egne biler? Skal vi bare sitte stille og tolerere at restriksjoner gradvis fratar oss den førerkontrollerte bilen?

Herr Nilsen.jpg