Statsbygg reagerer mot bilfritt byliv

26678132_10209151201610797_3197629455846821954_o.jpg

Statbygg er svært kritisk til Ap-byrådets bilfrie byliv. Les hele høringssvaret her:

OMRÅDEREGULERING FOR GATER OG BYROM I OSLO SENTRUM - HØRINGSUTTALELSE OG INNSIGELSE

Tullinløkka – innsigelse
På bakgrunn av de statlige og nasjonale interessene som er knyttet til en framtidig utvikling og bruk av Tullinløkka, fremmer Statsbygg innsigelse til endringen av arealformål og foreslåtte bestemmelser i planforslaget.

Statsbygg støtter hensikten med planarbeidet, som blant annet er styrket og økt byliv og mer vegetasjon. Statsbygg anerkjenner også ønsket om park på Tullinløkka, og er enig i at dette er et viktig byrom som har et stort fremtidspotensial. Slik Statsbygg ser det, finnes det imidlertid alternative måter å regulere på, som i større grad både sikrer parkformålet og gir tilstrekkelig fleksibilitet for fremtidig bruk og viktige funksjoner i tilliggende bygg. Statsbygg ber om et møte med Plan- og bygningsetaten med sikte på å komme frem til rammer som kan ivareta begge hensyn.

Statsbygg eier gnr/bnr 209/43. Eiendommen er regulert til offentlig bygning (museum). I Statsbyggs innspill til oppstart av planarbeidet ber Statsbygg om at gjeldende reguleringsformål opprettholdes i påvente av avklaring av fremtidig bruk. Dette er ikke tatt til følge i planforslaget. Plan- og bygningsetatene (PBE) svarer på innspillet angående Tullinløkka med: «i kommuneplanen er reguleringsplanen S- 2295 delvis opphevet, dvs. formålet videreføres uten bestemmelser. Planarbeidet vil se på muligheter for annen bruk av arealene som kan bidra til økt byliv».

I begge alternativene som er lagt ut til offentlig ettersyn reguleres Tullinløkka i vertikalnivå 2 (på terreng) fra offentlig bygning (museum) til parkformål. På vertikalnivå 1 (under grunnen) åpnes det for offentlig eller privat tjenesteyting med en bebyggelse med maks BRA=11 000m2. Det knyttes detaljerte bestemmelser til området som bla. tillater utforming av et bygg med fotavtrykk på 200m2 på bakkeplan med en høyde på maks 12 meter over terreng, samt en eller flere lysgårder/overlyskonstruksjoner på maksimalt 800m2. I tillegg forslås det å oppheve reguleringsplan S-2295.

På oppdrag fra Kommunal og moderniseringsdepartementet utarbeidet Statsbygg i 2016 en konseptvalgutredning (KVU) for Tullinløkka-området. Konseptvalgutredningen utreder konsepter for fremtidig bruk av Akademihagen nord for Ring 1 og Tullinløkka med Kulturhistorisk museum og Nasjonalgalleriet sør for Ring 1. Konseptene baserer seg på gjeldende føringer og dialog med statlig og kommunal planmyndighet. Kvalitetssikring av konseptvalg (KS1) for Tullinløkka-området er også utarbeidet. Regjeringen har ikke fattet en beslutning i saken. I Solberg-regjeringens plattform (Jeløya- avtalen av 14.01.2018) er det det nedfelt å: «Bevare Nasjonalgalleriet som kunstgalleri tilknyttet Nasjonalmuseet, forutsatt at det ikke påløper store kostnader til rehabilitering.» Dersom det fattes en beslutning basert på foreliggende utredninger vil flere av konseptene ikke være gjennomførbare innenfor de rammene som legges i planforslaget for Tullinløkka.

Statsbygg skal som eier ivareta statens verdier. Planforslagets endringer for Tullinløkka anses som et verditap for staten. Statsbygg har også ansvar for å ivareta bygg for viktige nasjonale institusjoner. Det er sannsynlig at tilliggende fredete bygg fortsatt skal brukes av nasjonale institusjoner. For å sikre et tilstrekkelig mulighetsrom for fremtidig brukere, og samtidig ivareta store kulturhistoriske verdier, er det behov for rammer som gir større fleksibilitet enn i forslåtte bestemmelser.

Statsbygg mener at utnyttelsesgraden som foreslås på terreng er for lav og at størrelsen på fotavtrykket i for stor grad låser utformingen av fremtidig bebyggelse på Tullinløkka, før fremtidig bruk er avklart.

Når det gjelder formålet, mener Statsbygg primært at dagens formål bør opprettholdes frem til fremtidig bruk er avklart. Sekundært anser vi at omregulering til parkformål kan gjennomføres, forutsatt tilstrekkelig ivaretakelse av fleksibilitet for fremtidige formål gjennom mindre detaljerte og omformulerte bestemmelser, samt eventuelt bruk av kombinert formål.

Når det gjelder formålet, mener Statsbygg primært at dagens formål bør opprettholdes frem til fremtidig bruk er avklart. Sekundært anser vi at omregulering til parkformål kan gjennomføres, forutsatt tilstrekkelig ivaretakelse av fleksibilitet for fremtidige formål i eksisterende bygg gjennom mindre detaljerte bestemmelser, ev. også ved bruk av kombinert formål.

Vi ser frem til en god dialog med Plan- og bygningsetaten om dette.

Regjeringskvartalet – høringsuttalelse

Statsbygg viser til tidligere innspill og til møter ang. forholdet til reguleringsplanen S-4946- Regjeringskvartalet. Statsbygg registrerer at vårt innspill om at denne planen skal gjelde der den overlapper med områdereguleringen, er tatt til følge.

Kommentar til omtale av regjeringskvartalet

I plan- og bygningsetatens foreløpige vurdering og anbefaling er regjeringskvartalet spesielt omtalt: «Regjeringskvartalet er en stor utfordring i arbeidet med å forbedre Oslo sentrum. Den statlige reguleringsplanen legger kraftige føringer for utviklingen av dette store området i nordre del av sentrum.» Statsbygg ønsker å knytte noen kommentarer til denne omtalen. Det er tre tema som plan- og bygningsetaten har vært spesielt opptatt av:

  •   Varelevering i Møllergata og påvirkningen på Torggata

  •   Ombyggingen av Ring 1 og fjerning av rampene fra og til Akersgata

  •   Kollektivtrafikken gjennom regjeringskvartalet

    Statsbygg har i oppdrag å legge til rette for et nytt regjeringskvartal på Hammersborg med nødvendig sikkerhet i et langtidsperspektiv. Den løsningen som er valgt for å oppnå tilstrekkelig avstand fra gater med ukontrollert trafikk til departementsbyggene, er et ytre perimeter i gatene rundt som skaper en avstand på ca. 75 meter. Dette gir nødvendig sikkerhet for bilbårne bomber og gjør at byggene kan få en normal utforming uten at det blir bygg med et «festningslignende uttrykk». Innenfor dette ytre perimeteret blir det fri tilgjengelighet for gående og syklende. Antallet forbindelser for disse gruppene gjennom området økes, og kvaliteten forbedres. Det legges ikke opp til bilparkering for ansatte, og heller ikke HC-plasser innenfor perimeteret. Vi synes derfor at kommentaren på side 50 om at Regjeringskvartalet har «hindringer for nær sagt alle trafikantgrupper» er lite treffende, også siden konseptet langt på veg vil være helt i samsvar med intensjonene for Bilfritt byliv.

    Det arbeides i et eget delprosjekt med å finne gode tiltak for å øke attraktiviteten i området og legge til rette for gode bylivsopplevelser. Vareleveringen til området, som skal gjennom det ytre perimeteret, vil bli kontrollert, mest sannsynlig via et eksternt kontrollområde, for deretter å kunne slippe inn til de private aktørene innenfor perimeteravgrensningen. Varelevering til regjeringskvartalet er gjenstand for omfattende utredninger med sikte på å effektivisere transportene og redusere volumet av biler som kommer inn via Møllergata. Statsbygg har gitt uttrykk for at vi ønsker å se på muligheter for at store aktører som

GlasMagasinet, Folkets Hus og Folketeaterkvartalet kan få inn sine vareleveranser i størst mulig grad uten å måtte passere via perimeteret i Møllergata. Vi mener dette er bra for aktørene, og vil derfor være opptatt av å få dette til. Vi har tidligere kommentert endringen av kjøremønsteret i sentrum og gjort det tydelig at vi ønsker at Torggata åpnes for innkjøring fra av rampen i Ring 1 vestfra. Vi har ikke et ønske om at all varelevering i dette området skal gå via Torggata på en lengre strekning enn det som er nødvendig for å gi disse store byaktørene gode vilkår for sin daglige drift. Varelevering til virksomheter mellom Torggata og Møllergata på strekningen fra Youngstorget til Stortorget vil, med unntak av GlasMagasinet, stort sett bli som i dag.

Ombyggingen av Ring 1 gjennom regjeringskvartalet er et sikkerhetstiltak som er en forutsetning for å kunne bygge nye departementsbygg på Hammersborg. Ombyggingen gir i tillegg en mer trafikksikker løsning, opprettholder tilgjengeligheten til sentrum P-hus, og forbindelsen til og fra Torggata blir som i dag. I følge kollektivtrafikkaktørene vil en omlegging av endestasjonene fra bussrutene både fra øst og vest gi vesentlig mindre behov for de regionale bussrutene til å kjøre gjennom Hammersborg-området på Ring 1. De viktigste endringen består derfor i at biltilgjengeligheten til området nord for Ring 1 blir flyttet fra Akersgata til Keysers gate og påkjøringsmuligheten fra Akersgata via Hospitalsgata til Ring 1 blir borte. Denne omleggingen gir mulighet for å etablere en stor park, Regjeringsparken, på lokket over Ring 1 som vil bli et viktig bidrag til å bedre grøntstrukturen i denne delen av byen. Statsbygg ser frem til fortsatt godt samarbeid med kommunen om utforming av alle uterommene, slik at vi på best mulig måte kan sikre at området for regjeringskvartalet blir integrert med resten av byen.

Et veldig viktig punkt er traseen for 37-bussen gjennom området. Det er et ønske at 37-bussen kan komme tilbake til Akersgata, og den statlige reguleringsplanen for nytt regjeringskvartal har lagt til rette for dette. Det gjenstår å utrede en sluseløsning inn gjennom perimeteret i Akersgata i begge retninger, som kan fungere for en høyfrekvent bussrute. Også fremtidig bruk av R5 må avklares før det er mulig å gi et endelig svar på om og eventuelt når 37-bussen kan kjøre gjennom Akersgata igjen.

Oppsummert vil etableringen av nytt regjeringskvartal legge til rette for flere tusen arbeidsplasser i sentrum av Oslo, der alle må gå, sykle eller kjøre kollektivt til jobben fordi det ikke etableres parkeringsplasser for ansatte. Det legges til rette for mange nye byrom og flere trygge og gode gang- og sykkelforbindelser gjennom området. Omleggingen av Ring 1 reduserer støy og støv fra trafikken, og åpner et nytt stort parkareal i Oslo sentrum. Vi synes ikke at dette er en utvikling som kan omtales som «en stor utfordring i arbeidet med å forbedre Oslo sentrum», og kunne i oppsummeringen av høringsuttalelsene ønske oss en utdyping av hva Oslo kommune legger i dette.

Innspill til gatebruksformålene

Statsbygg ønsker å knytte noen innspill til de konkrete gatebruksformålene i området rundt Youngstorget. Vi har også en generell kommentar til presentasjonen av de to variantene av områdereguleringen: Det ble nylig innført et helt nytt kjøremønster for det området som planen omfatter. Vi mener at det hadde vært veldig nyttig dersom det vedtatte kjøremønsteret ble lagt opp på de to kartene som viser gatebruken.

Vedtatt reguleringsplan for Regjeringskvartalet hjemler ombygging av Ring 1 mellom Akersgata og Maribos gate. Dette innebærer at tilgangen fra Ring1 for varelevering og parkering blir tatt bort for 4 eiendommer, Grubbegata 14, Møllergata 24 og 37 og Folkets hus. Statsbygg er i gang med å prosjektere en ny løsning for alle de fire eiendommene.

For Oslo kongress-senter Folkets Hus innebærer endringen at varelevering må flyttes fra av-rampen til Ring 1. Statsbygg har flere ganger tatt opp med Oslo kommune forslag om å få endret kjøremønsteret, slik at det blir mulig å få svinge inn i Torggata mot Youngstorget fra den nye av-rampen fra Ring 1. Slik vi forstår det foreliggende forslaget vil variant 2 åpne for varelevering i denne delen av Torggata, men det går ikke fram om det blir mulig å kjøre inn fra Arbeidersamfunnets plass eller fra Youngstorget. Dersom det blir mulig å kjøre fra av-rampen og inn i Torggata, og videre via Youngs gate til Storgata, er dette en løsning vi ønsker å støtte. Dersom i tillegg Calmeyers gate beholder toveistrafikk mellom Hausmannsgate og Youngs gate vil dette vil muliggjøre varelevering både til Oslo kongress-senter og Folketeaterkvartalet uten å måtte passere gjennom det ytre perimeteret til regjeringskvartalet. Variant 1 gir ikke denne muligheten. Det er forøvrig ikke lett å se forskjellene på disse to variantene på kartene, da det er brukt samme farge på gågate i variant 1 som på sambruksgate i variant 2.

Hele Torggata mellom Youngs gate og Kirkeristen er i begge variantene lagt ut som gågate. Vi forutsetter at det innebærer mulighet for varelevering til alle virksomhetene mellom Torggata og Møllergata, slik at heller ikke denne trenger å passere inn gjennom det ytre perimeteret.

Planforslaget viser også sykkeltraseer på flere kart på sidene 76 og 77. Hovedsykkelruten over Høyesteretts plass og videre til Møllergata er vist via Eva Kolstads gate, og ikke via den nye passasjen mellom Grubbegata og Møllergata ved Møllergata nr.11, slik det er lagt opp til i reguleringsplanen for Regjeringskvartalet. Vi vet ikke om dette skyldes at kartene ikke er oppdatert, eller om det er et bevisst valg. Dette området er ikke omfattet av områdereguleringen, så dette er bare et innspill på at det er et faktisk avvik mellom vedtatt plan og det som er vist i illustrasjonsmaterialet til denne planen. Det er ikke ønskelig å legge hovedsykkelruten i Eva Kolstads gate, fordi dette er hovedgangadkomsten til nytt regjeringskvartal fra øst. Oppsummert støtter Statsbygg variant 2 i området rundt Regjeringskvartalet fordi løsningen gir størst fleksibilitet til å løse de mange transport- og logistikkutfordringene i dette området.

Med hilsen
Hege Maria Eriksson Inger-Sofie Sæther direktør rådgivning og tidligfase seniorarkitekt