Men er 0,85 prosent i formueskatt så mye?

Husk at det betales egentlig mye mer. Vi snakker om en trippelbeskatning på avkastning av investeringer i bedriftene: Inntektsskatt, utbytteskatt og formueskatt. OECD viste i sin siste landrapport for Norge at hvis vi tar hensyn til prisstigningen, vil den effektive skatten på realavkastningen ofte bli på mer enn 100 prosent. Hele inntekten blir borte i skatt.

Er formueskatten konkurransevridende?

Et klassisk eksempel er familiebedriften bryggeriet Aass i Drammen. Mot alle odds driver de et bryggeri utenom de store bryggerikonsernene, en bedrift som representerer identitet, kultur og arbeidsplasser. Ingen av deres konkurrenter betaler særlig formueskatt – de er børsnotert og i stor grad eid av utenlandske aksjonærer. Et annet poeng er at skattereglene gjør det vanskelig å finne risikovillig kapital. Hva blir resultatet av det? Det blir satset mindre på utvikling av nye bedrifter, og utenlandske selskaper overtar ofte raskt nyutviklede bedrifter.

Stemmer det at formueskatten er et særnorsk fenomen?

Noen få andre land har noe som ligner litt, men ingen vi kjenner til der det rammer bedriftseierne så hardt. 

Hva er formueskatt?

Det er en skatt på 0,85 prosent av en beregnet formue du har som privatperson. Bunnfradraget er 1,4 millioner, det vil si at de første 1,4 millionene er skattefrie. Formue omfatter kontanter, bankinnskudd, aksjer, verdien av egen bil, likningsverdi av bolig og så videre. Gjeld trekkes fra. Det er med andre ord nettoformuen som skattlegges.

Må du betale formueskatt selv om bedriften går med underskudd?

Ja, det må du. Derfor kan for eksempel eierne av en familieeid bedrift som går med dundrende underskudd oppleve at de må ta opp lån eller spise av bedriftens egenkapital for å betale formueskatten. Det kan ramme bedriften hardt, og dermed også arbeidsplassene.

Hvorfor er norske bedriftseiere så opptatt av formueskatt?

Vi vil jo veldig gjerne at nok mennesker skal være interessert i å eie og drive bedrift, slik at det skapes verdier og arbeidsplasser. Men i en bedrift regner man med alt fra PC-er til lastebiler og annet produksjonsutstyr når man fastsetter bedriftens verdi. Dette betaler du som eier formueskatt av, enten direkte eller som aksjonær. Det spiller ingen rolle at dette ikke er likvide midler eller at det er utstyr bedriften trenger for å drive. Det er dette vi kaller skatt på arbeidende kapital. Formueskatt blir dermed en skatt på det å drive bedrift.

Hvem betaler formueskatt?

Hovedsakelig tre grupper: En liten gruppe mennesker med store personlige formuer, pensjonister med oppsparte midler og nedbetalte boliger og bedriftseiere. Vi er først og fremst opptatt av den siste gruppen.

Hvorfor skal ikke de aller rikeste betale skatt på formuen?

Enkelte tenker at formueskatten er en kakseskatt. Men omtrent halvparten av det formueskatten innbringer til staten er en skatt på risikokapital og på arbeidende kapital. Mange av de rikeste bidrar dessuten gjennom å være eiere i selskaper og skatte av selskapenes overskudd. Hvis man mener at det fortsatt gjenstår fordelingsutfordringer, får vi heller finne andre måter for hvordan de aller rikeste kan bidra enda mer.

Formueskatt fører til en jevnere fordeling av ressursene?

Formueskatt fører ikke til økonomisk utjevning av betydning. Det er riktig at personer med store kapitalbeholdninger betaler mer i formueskatt enn personer med mindre formue. Imidlertid utgjør formueskatten så liten del av den totale skattebelastningen at den knapt har betydning for økonomisk utjevning. Derimot fører formueskatten til at folk med store kapitalbeholdninger i mindre grad enn ønskelig investerer i nye aktiviteter i eksisterende virksomheter, det vil si at vi mister potensielle arbeidsplasser. Mangel av arbeidsplasser skaper større ulikheter enn ulik størrelse på kapitalbeholdning. Dersom utjevning av ressurser er viktigst for Ap og SV bør formueskatten bort og hensynet til utjevning heller møtes på annen måte. Hvis vi fjerner formuesskatt på arbeidende kapital, men beholder den for øvrige formuesgjenstander, vil dessuten argumentet om inntektsfordeling svekkes betydelig. Fortsatt vil de som har store bankinnskudd, dyre boliger, landsteder og biler osv. måtte betale formueskatt. Store private bedriftseiere vil med et slikt fritak selvfølgelig få mindre skatt, men det er også meningen. Poenget er at det skal bli mer lønnsomt for private investorer å satse penger i næringsvirksomhet.

Er det sant at virksomhetens egenkapital svekkes av formueskatten?

Bedriftseiere må i dag betale formueskatt for formuesverdien av bedriften. Hvis ikke eierskapet skal bli en løpende likviditetsbelastning for eieren, må bedriften utbetale utbytte slik at eieren får godtgjort for formueskatten. I den grad utbyttet overstiger skjermingsrenten, må eieren også betale skatt på det mottatte utbyttet. Når det tas ut utbytte for å betale skatt på formuesverdien og skatt på utbyttet for å betale formueskatten, tappes bedriften for egenkapital. Denne egenkapitalen kunne i stedet vært brukt til investeringer eller til å ansette flere i bedriften. Det svekker bedriftens vekstevne og tryggheten for arbeidsplassene.

Er det sant at eier må betale formueskatt uavhengig av lønnsomhet?

Ja, formueskatten påløper uavhengig av lønnsomhet og likviditet. Det er spesielt et problem når bedriftene går med underskudd fordi markedsforholdene er vanskelige eller de er i en oppstarts- eller vekstfase som medfører negativ inntekt. Siden formueskatten må betales også i faser der bedriften ikke har overskudd, blir bedriftene tappet for egenkapital i de perioder de ikke tjener penger. Mange bedriftseiere har sine verdier investert i produksjonsmateriell. Selv om de på papiret kan fremstå som formuende, kan stram likviditetssituasjon tvinge dem til tappe bedriften for kapital. For mange er utbytte ikke et alternativ eller en mulighet. Det kan nødvendiggjøre nedsalg i bedriften eller opptak av private lån for å kunne betale formueskatten. Nedsalg i bedriften reduserer det aktive eierskapet, mens private lån øker risikoen i privatøkonomien til eieren og dennes familie.

Hvordan kan formueskatten påvirke eiernes beslutninger?

Formueskatt kan påvirke eiernes beslutninger på en måte som er irrasjonell ut fra vedkommende bedrifts langsiktige potensial. Formueskatten stimulerer til valg av investeringsprosjekter der både aktiva og avkastning er lite synlige. Dette er et brudd på prinsippet om nøytralitet og kan bidra til samfunnsøkonomisk uheldige disposisjoner. Formueskatten skaper også skjevhet og ulike konkurranseforhold mellom innenlands næringsaktører, idet offentlig eide aktører ikke blir belastet med formueskatt.

Kan formueskatten svekker incentivene til å fornye virksomheten?

Ja, formueskatten svekker incentivene til å fornye virksomheten. Formuesverdien for eldre, langt nedskrevne anlegg og eiendommer vil gjerne være betydelig lavere enn for et oppgradert, fornyet anlegg. Dermed skapes incentiver til å drive virksomheten lengre uten nyinvesteringer enn det som er samfunnsøkonomisk lønnsomt. Produktivitetsveksten og innovasjonstakten blir svakere. Investeringer i næringsvirksomhet innebærer risiko, men formueskatten på arbeidende kapital skaper en betydelig skattekile som hemmer satsing i ny virksomhet. Formueskatten gjør at det blir relativt mer lønnsomt å investere i eiendom med lavt fastsatt formuesverdi. Det stimulerer til en overinvestering i eiendom i forhold til annen næringsvirksomhet. Generelt er investeringer i konsumkapital i form av bolig og fritidshus skattemessig mer lønnsomt. Norge får for få aktive eiere og for lite nysatsing.

De rike har råd til å betale formueskatt. Det er ikke synd på dem.

Ja, de rike har råd og selvsagt skal de rike bidra tungt til velferdssamfunnet. Men det er mange eiere som ikke er rike i det hele tatt, eller er rike på papiret med uten å ha frie midler til å betale med. Verdiene er ofte bundet opp i familiebedrifter e.l. Disse midlene kan ikke enkelt tas ut, uten at det går ut over bedriften og arbeidsplassene. For mange er det blitt nødvendig å ta ut utbytte for å betale formueskatten, selv om dette kan være uheldig for bedriften. Å ta ut utbytte forutsetter enighet om dette mellom eierne, da alle må motta utbytte etter eierbrøk. Hvis det ikke er enighet om dette kan det skape store problemer for eiere som ikke har andre midler til å betale sin skatt. Det er ofte bedre at midlene blir stående i bedriften for vekst og videreutvikling. Disse ressursene bør brukes til å investere mer i bedriften, slik at man sikrer videre produksjon og trygger arbeidsplasser i dårlige tider. I gode tider kan pengene brukes til nysatsing.    

Kan norsk privat egenkapitaldannelse bli svekket sammenlignet med andre land?

Ja, formueskatten påvirker lokalisering av eierskap fordi den går direkte på egenkapitalen. Den er en skatt på norsk eierskap som også vil påvirke lokaliseringen av bedrifter som ikke er knyttet til stedbundne naturressurser. Norske private eiere blir systematisk diskriminert i forhold til andre eiergrupper, slik som utenlandske og offentlig eide aktører. Norge er et av tre land i OECD med formueskatt, men av de tre er den norske formueskatten mest til skade for verdiskapende aktivitet. I Frankrike slår formueskatten først inn ved 790.000 euro, tilsvarende om lag 6-7 mill. kr (et nivå som ville fjernet formuesskatten for 19 av 20 nordmenn) og det er mange unntak for arbeidende kapital. I Sveits er det ulik formueskatt i de ulike kantonene, men satsen er gjennomgående lav. Norsk privat egenkapitaldannelse blir derfor svekket sammenlignet med andre land. Disse svakhetene forsterkes av økende kapitalstrømmer på tvers av landegrensene og ved at formueskatten blir stadig mer særnorsk.

Ønsker dere nullskatteyterne tilbake?

Går man en del år tilbake i tid hadde vi en del nullskatteytere i Norge. I dag er de så godt som borte. Den viktigste grunnen til at vi i dag ikke har så mange nullskatteytere er at man betaler skatt på utbytte, ikke at man betaler skatt på arbeidende kapital. Tidligere kunne man ta utbytte fra en bedrift uten å betale skatt på dette. Noe som førte til at enkelte eiere ikke tok ut lønn, kun utbytte, med andre ord lite eller ingen skatt. Det er i prinsippet to måter å bli nullskatteyter på, den ene er at man ikke har formue eller inntekt. Den andre er at man har tapt så mye penger årene før at det fremførbare underskuddet er større enn det som skal betales i skatt. Når dette fremførbare underskuddet er brukt opp vil man begynne å betale skatt igjen. For bedriftene og dermed for velferdssamfunnet er det bedre at bedriftseiere betaler større skatt på utbytte, hvis de velger å ta ut penger av bedriften. Står pengene i bedriften bør de ikke beskattes!

Kan formueskatten føre til en ubalanse mellom privat og offentlig sparing?

Ja, fordi den norske oljeformuen fører til svært høy finanssparing på statens hånd, oppstår det en økende ubalanse mellom privat og offentlig sparing. Skadevirkningene av dette forsterkes av skattesystemets stimulering av sparing i konsumkapital og eiendom. En virkning av dette er at investeringsformer og næringer som forutsetningsvis bygger på aktivt privat eierskap, understimuleres i Norge. Dette gjelder særlig risikokapital til kompetanse- og forskningsbaserte bedrifter. Siden 1946 har formueskatten lagt beslag på over 330 mrd. kroner, målt i inflasjonsjusterte 2009-kroner. Dette er kapital som dels ville ha blitt brukt på å utvikle mer flere bedrifter i næringslivet, og derved flere arbeidsplasser.

Er det ikke viktigere å satse på barn og eldre enn å gi skattelette til rikinger? 

Ja, det er viktig at staten får inn penger, slik at vårt velferdssamfunn bevares og om mulig styrkes. Men da er det dumt av AS Norge å svekke næringslivets evne til å bidra. Dersom denne skatten ikke drives inn er det ikke slik at pengene som «forsvinner» bare er til de rikes fordel. Det er viktig å få fram den dynamiske skatteeffekten av eiernes pengeforbruk. Dersom alle som slapp skatt på arbeidende kapital dro til Las Vegas og spilte bort pengene, ville pengene vært tapt for Norge. Men en eier som slipper skatten og kun bruker pengene på luksus, vil faktisk sende pengene tilbake i statskassen via avgifter, høyt forbruk m.m. Poenget er at pengene ikke blir borte, men trolig tar andre veier tilbake til statskassen. Det er imidlertid slik at de fleste eiere vil bruke pengene i eksisterende bedrifter eller til nysatsinger. Dette trygger eksisterende arbeidsplasser, bidrar til å få flere i arbeid og fører til mer penger brukt på innovasjon. Alt dette er viktig da det ligger mye god velferd i flere trygge arbeidsplasser her i landet. Flere arbeidsplasser gir mer skatt, færre i ledighetskøen og på trygd. Ledigheten er ikke stor i dag, men etter oljen? Det er viktig å se statsbudsjettet i helhet. Inntektene staten har fra skatt på arbeidende kapital er svært liten i forhold til resten av statsbudsjettet. Forholdsmessig utgjør dette en liten del av statsbudsjettet, mens det utgjør mye penger for bedriftene. Små og mellomstore bedrifter i det private næringslivet, er en svært viktig arbeidsgiver i Norge, med mer en 1,6 millioner ansatte. Det er viktig for AS Norge at bedriftene er i stand til å trygge arbeidsplassene sine i vanskelige tider og øke antallet arbeidsplasser i bedre tider, alternativt bruke større ressurser på innovasjon.

Hvorfor mener noen at man kan fjerne formueskatten uten å kompensere med andre tiltak?

Ved forrige skattereform var det en forutsetning at formuesskatten på arbeidende kapital skulle fjernes, for at næringslivet skulle gi sin tilslutning til innføringen av utbytteskatten og økt skatt for selvstendig næringsdrivende. Selv om dagens regjering ikke direkte kan holdes ansvarlig for denne forutsetningen, belaster dette «løftebruddet» forholdet mellom politikk og næringsliv. I tillegg til formueskatt kommer utbytteskatten.

Hvorfor snakker man om bedrifter når formueskatten er en personlig beskatning?

Det er viktig å se eierbeskatning i sammenheng med bedriftsbeskatning. De rike betaler skatt som andre på inntekt, skatt på overskudd i bedrifter de eier og skatt på utbytte de tar ut av bedriften. Når personlig skatt skal beregnes inkluderer dette også verdier som er investert i bedrifter. Det er ganske vanlig at eiere må ta penger ut av bedriften for å betale formueskatten som blir skattlagt på grunnlag av investerte midler i bedriften. Det er ofte en tett koblig mellom bedriften og en engasjert eier.

Har ikke økt bunnfradrag ført til at det bare de aller rikeste som nå betaler?

Det er riktig at økt bunnfradrag har bidratt til at færre betaler formueskatt. De som betaler formueskatt i dag betaler vesentlig mer enn tidligere. Norge trenger mennesker med kapital som ønsker å investere og skape vekst i næringslivet. Det er derfor uheldig at disse beskattes hardere, fordi det blir mindre penger til investering og sparing. Skattemessig er det også mer gunstig i dag å investere i eiendom. Dette medvirker til høyere boligpriser som igjen medvirker til høyt gjeldsnivå i den norske befolkningen. Dette skaper også større økonomisk skille mellom de som eier egen bolig og de som ikke har råd til å kjøpe egen bolig og som må leie i et relativt dyrt leiemarked.

Det er da ingen fare for norske arbeidsplasser? Norge går veldig godt!

Det stemmer at det er relativt lav arbeidsløshet i Norge i dag, men det er kraftig økende. Det er mange faktorer som spiller inn når det gjelder antall sysselsatte. Formueskatten er en faktor. Norge har i årevis vært i en særstilling grunnet olje og gass. Det er fremtiden vi bekymrer oss for. Dagens skatteordning gjør det mindre lønnsomt å investere i næring og å spare. Norge trenger gode vilkår for grundere i små og mellomstore bedrifter. Norge trenger et solid næringsliv utenom oljesektoren. Fastlandsindustrien i Norge viser på langt nær så gode tall som ønsket. Investeringsnivået i fastlands-Norge er dårligere enn i Hellas.